Igjen fylles de tusen hjem med julelys. En tid de fleste av oss ser frem til. Det er god mat, familie, filmer på TV og kanskje til og med en skitur i marka. Men for mange er julen også en kilde til uro. Det er gaver som skal handles, økonomi som skal strekke til, og for de som har mistet noen kan høytiden være ekstra tung.

Dette skal ikke være et innlegg som skyggelegger julestemningen. Men jeg ønsker likevel, sammen med deg, å reflektere litt over året vi er i ferd med å legge bak oss.

2022 ble dessverre ikke som håpet eller forventet for oss som jobber med trafikksikkerhet. 111 personer som feiret jul med familiene sine i fjor, vil ikke delta på feiringen i år. Det er de 111 som hittil har mistet livet i trafikken. 111 stoler står tomme, og enda flere har noen å savne. Av de omkomne var majoriteten bilister, men hele 21 var MC-førere. Sistnevnte er 50 prosent økning fra fjoråret.

Det betyr at vi er på stø kurs mot det verste året for trafikkdrepte siden 2016.

På omtrent samme tid har over 9.900 personer blitt stanset og anmeldt for ruspåvirket kjøring her til lands. Det utgjør 27 personer hver eneste dag og er totalt nesten 1.900 flere enn på samme tidspunkt i fjor. De harde tallene er skremmende, men vi har dessverre grunn til å tro at realiteten er enda verre.

Samtidig er mørketallene store; veikantundersøkelser estimerer at det blir tilbakelagt over 200 000 km i alkoholrus hver dag. I tillegg kommer annen ruskjøring, som cannabis og amfetamin. Det sier seg selv at majoriteten dessverre ikke blir stanset.

Selv for oss som jobber med dette daglig, er statistikken overveldende. Men dette er ikke bare tall og grafer. Det er også noens venner, familie, kollegaer og nærmeste. Dette er verdifulle menneskeliv som vi alle burde reflektere litt ekstra over, i en tid som handler om samhold og kjærlighet.

I fjor var mitt største juleønske en rusfri trafikk. I år vil jeg også trekke frem et nyttårsforsett som jeg inviterer deg til å bli med på. Et nyttårsforsett som er lett å overholde, men som utgjør en forskjell. Vi skal se dem rundt oss, både i trafikken og i livet, og vi skal tørre å spørre der vi ser at noen ikke har det bra. For ofte er det slik at store livsomveltninger og dårlige personlige tider kan føre til at man tar valg man senere ikke kan endre på. Da kan den ekstra omsorgen redde liv både i og utenfor trafikken.

Julen skal være et fjernlys i desember-mørket. Da er det ekstra viktig å tenke på dem som i år ikke er fulltallige. For alt i alt er vi ganske like, uavhengig av sosial, økonomisk eller kulturell situasjon: Mange har mye, noen har mindre, men ingen har noen å miste.