Denne vinteren har vært preget av til dels svært store temperatursvingninger, og det viser seg på veiene.

Mange steder ligger det en tykk issåle. Ofte er det to tynne hjulspor som er gravd ned til asfalten. Når man kommer til svingene er derimot hjulsporene borte, og det er bare isflak igjen.

– Det er veldig mye is på veien i Agder, og det blir nok ikke mindre fremover. Jeg stiller spørsmålet om det burde være påbudt med piggdekk i kystnære strøk på Sørlandet og Østlandet, sa den pensjonerte ambulansesjåføren Knut Tveten til VG tidligere i vinter.

Fagfolk er stort sett enige i én ting: For mange biler med piggfrie dekk er farlig.

Har blitt veldig populært – men har én stor svakhet

Piggfrie dekk har blitt veldig gode de siste årene, og er på mange typer underlag å foretrekker fremfor piggdekk. Dessuten bråker de mindre, og skaper mindre svevestøv fordi de sliter mindre på veien.

Derfor har de også blitt populære. Tall fra Statens vegvesen viser at piggfriandelen har økt betydelig i alle de store byområdene. I 2001 var piggfriandelen i Oslo 66 prosent. Nå har den passert 90 – godt hjulpet av piggdekkgebyr. Det er derimot enorme variasjoner. I Tromsø er andelen under 20 prosent.

Men det finnes et type underlag det ikke er noen konkurranse mellom piggdekk og piggfrie: Is.

Ifølge dekkprodusenten Nokian er bremselengden til piggfrie dekk rundt 17 meter lenger i 50 km/t når temperaturen ligger rundt frysepunktet.

En av utfordringene med piggfrie dekk, er ikke bare at de er dårligere på is – men at de i seg selv kan gjøre at det blir glattere. Dette kalles «polering» av veibanen.

Statens vegvesen: Trenger en del piggdekk

For at piggfrie dekk skal fungere optimalt, er en avhengig av at en god del bruker piggdekk for å raspe opp isen.

Dette er det forsket på:

– Statens vegvesen gjorde noen feltundersøkelser rundt dette temaet i 2001 og i 2003. De to undersøkelsene gir indikasjoner på at piggdekkandel påvirker føreutvikling og friksjonsforholdene, sier Bård Nonstad i avdeling for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

– Disse undersøkelsene tyder på at man trenger minst 20 prosent piggdekkandel for å få en merkbar oppruing av en snø eller issåle. Denne andelen vil variere avhengig av hvilken type føre- og temperaturforhold man har, sier han.

Han påpeker at det begynner å bli en stund siden de så på dette, og at det har skjedd en utvikling på både dekk- og kjøretøysida siden dette. Blant annet er dagens pigger langt kortere enn tidligere.

Ifølge svenske undersøkelser reduserer de nye dekkene slitasjen på underlaget med omtrent 20 prosent. Nye biler har også høyere vekt, og gjerne bredere dekk.

Statens vegvesens egne tall viser at det i en rekke områder i Norge nå er lavere piggdekkandel enn 20 prosent. Dette gjelder blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen, Fredrikstad, samt Asker og Bærum.

– Bør ha 40 prosent piggdekk

Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) mener at denne andelen bør være enda høyere:

– Vi har kjørt en del dekktester på is. Da er vi avhengig av å ha jevne forhold. Da ser vi at hvis vi har 50/50, da greier piggdekkene å harve opp isen slik at det blir bedre forhold. Det kan godt være 60 prosent piggfritt, det tåler vi, men vi er mye høyere nå, sier seniorrådgiver Kjell Magne Aalbergsjø til Nettavisen.

Han påpeker at man gjerne ser utfordringene med piggfrie dekk i helgeutfarten.

– I distriktene er jo gjerne andelen rundt dette. Så hvis man kjører fra Oslo til Geilo midt i uka, så går det fint. Men i helgeutfarten går piggfriandelen opp til 90 prosent med trafikken fra byene. Kjører man dermed den samme ruten på fredag kveld, er det noe helt annet enn tidligere i uka, sier han.

Aalbergsjø sier at med dagens piggdekkandel må man tenke veivedlikehold på en helt annen måte.

– Skal vi ha en så høy piggfriandel som vi har nå, må man intensivere saltingen og vintervedlikeholdet. Rundt de store byene er det ikke et så stort problem, men når man kommer ut i distriktene hvor man ikke salter, og en ikke følger med på temperatursvingningene, så kommer man plutselig til en søndag ettermiddag hvor det bare er is. Veimyndighetene må se problemet, og salte og strø opp mot helgetrafikken.

Han påpeker også at dette ikke bare handler om hovedveiene:

– Folk kjøper jo ikke dekk bare for å kjøre på hovedveiene, de skal jo fram til hovedveiene også. Der jeg bor går man fra å kjøre på bare veier, til å kjøre inn på et boligfelt hvor det er så glatt at man tidvis nærmest må bremse inn i brøytekantene.

– Piggdekkandelen er mange steder farlig lav

Geirr Tangstad-Holdal er leder i Trafikksikkerhetsforeningen (TSF), og er klar på at flere må bruke piggdekk.

– Andelen piggdekk er mange steder farlig lav, er hans umiddelbare kommentar til temaet.

Men ifølge TSF er det ikke bare et spørsmål om kjøring på is, men han trekker særlig trafikksikkerheten på sommeren. Årsaken er at slitasje på asfalten som følge av pigger er nødvendig.

– Mens piggdekk er med på å lage en tekstur i veibanen, både på isdekke så vel som i asfalt, polerer dekk uten pigg både is og bar asfalt. Når veien er våt eller det er et lett isdekke, blir polerte veidekker såpeaktige med farlig lav våtfriksjon, sier han.

– Vi har lovkrav til minimum mønsterdybde på dekkene. Men det er faktisk enda viktigere at veibanen har tilstrekkelig «mønsterdybde», sier han.

På fagspråket kalles dette makrotekstur, som ifølge Transportøkonomisk Institutt har klar sammenheng med ulykkesrisiko.

Tangstad-Holdal viser til et eksempel fra Sverige der det på 90-tallet ble lagt slitesterk asfalt i den kuperte og skrånende Engenia-tunnelen i utkanten av Stockholm

– Veipoleringen som ble forårsaket av sommerdekkene resulterte i at det på senhøsten, før piggdekkene kom på bilene, så skjedde det 36 skliulykker på to måneder på grunn av regnvann og polerte veibane. To av ulykkesbilene var politibiler. Sommeren etter ble asfalten «revet» opp med en omstruktureringsmaskin, sier han.

Veiene har blitt farlig glatte

I fjor ble det gjennomført en studie av friksjonen på våt asfalt på ti veier i Stockholm. Bakgrunnen var at det var en økning i avkjøringer på høytrafikkerte veier. De kom fram til at veien var blitt mer polerte, blant annet på grunn av piggdekk som sliter mindre på underlaget og at flere bruker piggfrie dekk.

– Det viste seg at gjennomsnittsverdien av våtfriksjonen på veiene var under sikkerhetsgrensen for hvor glatt en 20 m kort distanse kan være. Friksjonen ble deretter målt regelmessig hver eller annenhver uke. Resultatene viste at når bilparken skifter over til piggdekk, økes våtfriksjonen med opptil 65 prosent. Dette medførte at nesten alle asfaltflatene oppfylte sikkerhetsgrenseverdien.

Tangstad-Holdal har en helt klart oppfordring:

– Når bileieren velger vinterdekk, bør han stille seg selv et viktig spørsmål. Ønsker du å forårsake ulykker ved å polere isdekker og asfalt mer skinnende og dermed våt/frostglatt, eller vil du bidra til å fremme trafikksikkerhetsfremmende veigrep for både deg selv og medtrafikanter?

Trafikksikkerhetsforeningen mener man nå må gjennomgå ulykker på våt veibane og vinter på nytt, for å se om anbefalingene på piggdekk bør endres.

– Da piggfrie vinterdekk ble utprøvd/testet og funnet gode nok for norske forhold, kjørte 95 prosent av privatbilene og noen tyngre kjøretøy med piggdekk. Dette kunne være med å gjøre at veiene da var veldig godt egnet for å teste ut piggfrie dekk, og dermed få positive testresultater. Jeg skulle gjerne sett at vi gjorde nye omfattende undersøkelser på dagens veibane, og da spesielt på trafikkerte veier hvor asfalten har ligget over en periode med høy andel av piggfrie bilister.