Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nytt valgår, nye muligheter til å bekjempe den økende familiefattigdommen.
I det vi har gått inn i et nytt år, står Norge midt oppi en fattigdomskrise som mange kanskje tror hørte fortiden til. 115 000 barn og unge vokser opp i fattige familier rundt om i landet, og med de økende prisene på mat, strøm og drivstoff har trolig antallet økt betraktelig i løpet av fjoråret.
Før jul kunne vi lese i landets aviser at rekordmange måtte be om hjelp og at matkøene var i ferd med å utfordre kapasiteten hos matsentralene.
Familiefattigdommen har økt jevnt og trutt i en årrekke. Samtidig har Norge forpliktet seg til å utrydde all fattigdom innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål. Skal vi lykkes med ambisjonen må mange politiske grep tas nasjonalt, men mye kan også gjøres lokalt.
I år skal representanter til fylkesting og kommunestyrer stemmes fram, og de vil ha mange muligheter til å snu den negative utviklingen.
Blant annet kan lokalpolitikere sørge for at barnefamiliene som sliter økonomisk får en inntekt det går an å leve av, ved å øke de kommunale sosialhjelpssatsene.
Vi vet også at fattigdom gjerne går i arv, og mye av fattigdomsbekjempelsen bør derfor skje i skolen. En gjennomgang av hvordan gratisprinsippet i skolen praktiseres i kommunen, kan være et godt sted å starte.
Barn som Redd Barna har snakket med sier at salg av skolekantineprodukter som melk, juice, smoothie og lignende, bidrar til å synliggjøre forskjellene i skolen. Sykkeldager og skidager likeså.
Å finne gode løsninger som å tilby barna et gratis skolemåltid, eller å etablere utstyrssentraler, vil kunne bidra til at flere barn får nyte godt av skolen som fellesarena, og at færre faller utenfor.
Videre vil en styrking av skolehelsetjenestene kunne veie opp for de økte helseutfordringene som barn fra lavinntektsfamilier møter på. Og ved å sikre en høy nok standard på de kommunale boligene som barn skal bo i, vil man bidra til bedre oppvekstvilkår for barna og familiene deres.
Tiltakene kan altså være mange. Spørsmålet er om lokalpolitikerne som stiller til valg vil ta utfordringen og bli med i kampen mot den økende familiefattigdommen.