«Hun trengte ingen andre. Men hun trengte en forandring. Og dalen trengte en helt. Kanskje hun rett og slett måtte forandre ting selv?» (s. 122).
Cybjørg er annerledes, hun kan forstå hva lyktestolper, smartboard og aggregat sier. I tillegg liker hun å lese bruksanvisninger for det elektriske utstyret i huset. De i klassen derimot synes det er morsomt å kaste sammenkrøllet matpapir på Cybjørg, og å kalle henne en freak. Hverken hun eller klassekameratene hennes vet det enda, men hun er en Cyborg – både menneske og maskin.
Kanskje trengs det nettopp noen som er annerledes når to ondskapsfulle skurker bryter seg inn på det nedlagte kraftverket, for å stjele strømmen til Nord-Maldal. Cybjørg er den eneste som vet om disse skurkene. Men i en by hvor alle er opptatte av hvor vanlige de og byen er, så er det ingen som tror på at noe slikt kan skje.
Når hun så forsøker å snike seg inn på kraftverket igjen, for å stoppe Elektra og Floke, bruker hun lånekortet sitt fra biblioteket til å lirke opp et gammelt vindu. Dette får henne til å tenke på noe damen på biblioteket en gang sa til henne, at kortet kunne åpne dører til nye verdener – nå visste hun at det stemte.
Cybjørg er en svært festlig bok som leker med språket, med gode og klare illustrasjoner som støtter fortellingen. I tillegg tar den opp temaer om annerledeshet, vennskap og om å gjøre det rette selv om det er skummelt.