Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
De siste dagene har flere ledende norske og internasjonale økonomer advart mot de aggressive renteøkningene.
Frykten har vært at de skal bli en form for årelating der vanlige folk og næringslivet blir tappet for ressurser, uten at det hjelper, og der man ensidig er opptatt av prisstigningen, og glemmer arbeidsledigheten.
Nå er det tegn til at også Norges Bank ser faresignalene: – Omslaget i økonomien har kommet noe raskere enn vi så for oss i forrige rapport og ser ut til å mer markert, heter det i den siste pengepolitiske rapporten.
Norges Bank satte i dag opp styringsrenten med 0,5 prosent, og har dermed på kort tid økt den viktige renten fra 0 til 2,25 prosent. For vanlige lånekunder betyr dette nye brev fra banken de nærmeste dagene, og at den effektive boligslånsrenten vil krype godt over 3,0 prosent.
Det verste kan snart være over
Men det er likevel tegn som tyder på at det verste snart er over. Tonen i rapporten er mildere enn tidligere, selv om prisveksten fortsatt er høy, og arbeidsledigheten rekordlav: – Arbeidsmarkedet er stramt, men vi ser tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi. Mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til å dempe prisveksten, heter det i innledningen.
Kort sagt er hovedbildet at høye gasspriser i Europa og de høye strømprisene i Sør-Norge har stagget forbruksveksten. Når rentene øker på toppen, så blir resultatet et fall i forbruk og mindre penger å rutte med.
Norges Bank tror likevel det er mest sannsynlig med en ny renteøkning i november, men spår at styringsrenten vil flate ut på rundt tre prosent – med boliglånsrenter på 4,0–4,5 prosent for vanlige familier.
Noe økt ledighet er gode nyheter
Paradoksalt nok er det «dårlige» nyheter som bidrar til «gode» rentenyheter.
Det stramme arbeidsmarkedet med 1,6 prosent arbeidsledighet, høy sysselsetting og mange arbeidsinnvandrere har stagget bedriftenes vekstmuligheter fordi de slåss om arbeidskraften. På kort sikt anslår Norges Bank at lønnsveksten blir over fire prosent i år.
Men nå venter de fleste bransjene en liten nedtur og mindre kamp om arbeidskraften. Spesielt bransjer som varehandel og bygg og anlegg, ruster seg for tyngre tider. I neste omgang betyr mindre forbruk også mindre press i økonomien – og derfor mindre behov for høyere renter.
For Norges Bank er oppgaven å holde oss på den smale vei, uten å gå i den ene grøften med høy ledighet, eller i den andre med for høy rente. Styringsredskapet er rentesatsen.
Fortsatt dyr strøm, men gradvis billigere
Inntrykket er at det ble pøst på med for mye stimulans under pandemien. Husholdningene la seg opp penger også fordi det var vanskelig å bruke dem mens landet var delvis nedstengt.
Akkurat i det pandemien var over og folk klare til å bruke penger, kom Ukraina-krigen og gasskrigføringen i Europa. Dyrere matvarer, høyere bensinpriser og brutale strømutgifter har stagget forbruksveksten, og økte renter har stagget den ytterligere.
Som et grunnlag for analysen ligger fremtidsprisene for strøm. Norges Bank tror prisen blir 2,60 øre per kilowattime i 2023, for så å synke til 1,20 øre i 2024 og videre til 95 øre i 2025. Vel å merke i Sør-Norge, i Nord-Norge viser banken til anslag om at prisen vil ligge flatt på rundt 35 øre per kilowattime.
Statsbudsjettet kan ødelegge bildet
Motstykket til forbrukernes høye strømregninger, er overskuddene til statlige og kommunale kraftprodusenter.
Samtidig har staten ekstraordinære inntekter på salg av gass til Europa på 1500 milliarder kroner i år, så de offentlige kapitalreservene øker. Spørsmålet nå er om finansminister Trygve Slagsvold Vedum makter å holde igjen på offentlig forbruk i statsbudsjettet når han trenger støtte fra venstresiden. Svartmaling hjelper bare til en viss grad, når det egentlig er press i økonomien og renteøkninger som bekymrer mer enn offentlige finanser.
Resten av økonomien kommer til å bidra med fall i Fastland-Norges brutto nasjonalprodukt, men Norges Bank tror eller frykter at offentlig etterspørsel vil øke mer enn de trodde i juni. Og da er vi i en situasjon der det offentlige forbruket fortsetter å være høyt, selv etter en periode med veldig ekspansiv finanspolitikk under pandemien.
Det er altså vanlige folk som tar regningen, mens det offentlige fortsetter å skape press i økonomien.
Er det nok rentemedisin?
Spørsmålet er når det er nok rentemedisin. Med litt optimistiske briller er det faktisk lyspunkter i rapporten, der det heter at pengepolitikken nå begynner å virke innstrammende på norsk økonomi. – Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen fremover, er konklusjonen.
Likevel: Rust deg for at renten settes opp fra 2,25 til 3,0 prosent i løpet av vinteren, men så vil inflasjonen avta slik at det blir mindre behov for å ta den beske medisinen.
Konklusjonen er at vi må tolke den pengepolitiske rapporten, for Norges Bank er ikke kjent for brå kast i sine vurderinger – heldigvis. Faren er selvfølgelig at litt mer positive toner kan overtolkes. Faren er ikke over, men når Norges Bank ser omslagene, så er de i bakspeilet og har allerede skjedd. Derfor er det grunn til å håpe at det verste snart er over og at rentemedisinen har begynt å virke.