«Den tredje søsteren» er skrevet av Terje Bjøranger og ble utgitt i 2010.
Denne boka er ikke helt ny, men den er like brennaktuell i dag som den var da den ble utgitt.
Det handler om en tilsynelatende velfungerende og godt integrert norsk-pakistansk familie i Oslo. Nadia, som er yngst i søskenflokken med sine 16 år, har to søstre og to brødre. Den ene søsteren er jusstudent, mens den andre jobber som journalist. Jentene kler seg i vestlige klær som andrejenter i Norge, og bare moren og den eldste søsteren bruker hijab av og til.
Nadia møter Emil og blir kjæreste med ham etter lang tid med overtalelse fra hans side. De møtes alltid i hemmelighet. Hun ønsker at han skal finne seg en jente med norsk bakgrunn som vil gjøre livet hans enklere. Nadia forteller om familien sin, som er svært tradisjonelle og strenge. For dem er det ikke et tema at døtrene skal finne seg etnisk norske kjærester og det er heller ikke aktuelt at de skal ha et kjæresteforhold til noen før de gifter seg. I deres øyne skal jentene være prektige og «rene» før ekteskap. Til tross for dette er det greit at den ene sønnen deres har en etnisk norskkjæreste ...
Hun forteller at mange giftes bort i hjemlandet og hva slags mann det er har liten betydning, bare han har penger. Han er ofte mellom 30 og 40 år.
Vi får også vite at jentene følges nøye med på, både av foreldrene, brødrene og slekt og venner av familien. Det er en felles oppgave og plikt å melde ifra om «avvik». Taxisjåfører melder ifra til familien om de ser en av jentene sammen med en norsk gutt eller om de skulle være usømmelige på andre måter. Den eldste søsteren, som er journalist, har litt mer frihet, men søsteren som er jusstudent hentes når hun er ferdig på skolen og blir kjørt hjem av enten far eller bror. Familien harmfull kontroll på jentene. Moren ringer ofte hjem til resten av slekta i Pakistan og det sladres begge veier. Familien er ekstremt opptatt av og redd for rykter og at familiens ære skal rammes.
Nadia blir 18 år, det er andre sommeren hun er sammen med Emil og Emil får muligheten til å bo i New York et år ifm. studier – og han overbeviser henne om at de fortsatt skal være kjærester når han er tilbake. De avtaler at de skal møtes tidlig neste morgen – dagen han skal dra – for å ta farvel, før hun drar videre til den lille jobben hun har i kiosken i nærheten. Hun dukker ikke opp, heller ikke i kiosken, og han må til slutt dra for å rekke flyet.
Den natten viste det seg at søstrene ble brutalt drept, mens Nadia klarte å gjemme seg. Nadia tilbringer lang tid på en psykiatrisk institusjon, men lar seg til slutt overtale til å komme hjem.
Deretter forsvinner hun.
Journalisten Mikkel – som var en kollega av den ene av de drepte søstrene – engasjerer seg sterkt og samarbeider med politiet om å løse saken. Han må bl.a. reise til landsbygda i Pakistan.
Forfatteren er politimann og jurist og har flere år jobbet i UDI. Mange jenter blir utsatt for ekstremkontroll og barn forsvinner utenlands. Han har hatt mange samtaler med unge jenter fra Pakistan (som er det landet som representerer den største gruppen) og andre land hvor tvangsekteskap og æresrelatert vold er utbredt.
Handlingen i boka er dramatisk, troverdig, tankevekkende, skremmende og uhyre spennende! Anbefales på det sterkeste.