(Østlendingen)

Østlendingens journalister Gunnar Østmoe og Tor Bergebakken satt hjemme i Elverum mandag kveld og fulgte med på den årlige prisutdelingen i aviskonsernet Amedia.

De to kollegene og kameratene har det siste året tilbrakt mange timer i bil opp og ned Østerdalen, med lange samtaler og alt for små kaffekopper.

Da redaktør Tom Haakenstad entret scenen for å ta imot prisen for beste undersøkende journalistikk var det ikke bare de to journalistene som fikk bekreftelse for sitt arbeid.

To unge kvinner fra Stor-Elvdal har det siste året har stilt i Østlendingen med sine historier fra skolegangen i hjemkommunen.

Og det var en stolt redaktør som tok imot prisen på vegne av kildene og journalistene.

Fra juryens begrunnelse: «Med egne undersøkelser, dokumentasjon, arbeid over tid i et etisk vanskelig landskap har avisa avdekket mobbing og hvordan de ansvarlige ikke så og handlet. Det har rammet elever ved kommunens grunnskoler hardt.»

Les hele begrunnelsen lenger ned i saken.

Utkonkurrerte 90 aviser

Mandag var medarbeidere fra alle Amedias 89 lokalaviser, Nettavisen og Nationen samlet i Drammen for faglig påfyll og prisutdeling.

De over hundre avisene i mediekonsernet Amedia konkurrerte om gjeve priser i åtte ulike kategorier.

Østlendingens journalister Gunnar Østmoe og Tor Bergebakken vant Prisen for beste undersøkende journalistikk for saken om «Anne» og «Mari» som fikk livene ødelagt på skolen i Stor-Elvdal.

Les den prisbelønte saken her:

Det er snaue 11 måneder siden saken ble publisert og over ett år siden journalistene startet arbeidet med den.

– Det har vært følelsesmessig ganske heftig, sier samfunnsredaktør og journalist Gunnar Østmoe om arbeidet med saken.

For han og makkeren har historien til de unge kvinnene vært viktig å fortelle, også fordi de vet at kvinnene ikke er alene om å ha slike erfaringer fra skolene i Stor-Elvdal.

– Jeg sendte de begge en melding da vi vant. De ble også glade og jeg tror det kan handle om at de nå forstår at det ikke bare er vi som tror på dem, sier Østmoe.

Etisk minefelt

Fra scena takket Haakenstad tipsere, lokalsamfunnene og alle som forteller sine historier i Østlendingen.

– Østlendingen mener at livet til folk er bra nok, og så er spørsmålet om de som styrer disse livene gjør en god jobb. I dette tilfellet vil jeg si at det gjorde de definitivt ikke, sa Tom Haakenstad fra scena da han tok imot prisen.

Østlendingens journalister på saken har brukt mye tid på intervjuer og ikke minst dokumentering og gjennomlesing av flere år med papirer.

Østmoe og Bergebakken trekker fram konsekvensene av det de to kvinnene og andre har opplevd, som en av de viktigste årsakene til å skrive saken.

«Østlendingen har måttet tåle påstander om svartmaling og negativitet av kommunen. Men her har avisa oppfylt samfunnsoppdraget og stått på de svakes side, gjort egne undersøkelser og våget å gå inn i etisk minefelt.», skriver juryen i sin begrunnelse.

Les hele begrunnelsen her:

Jurybegrunnelse: Måttet tåle påstander om svartmaling

BESTE UNDERSØKENDE JOURNALISTIKK 2023: ØSTLENDINGEN

Prisvinneren har gått inn i en krevende sak som har hatt store konsekvenser for enkeltpersoner, familier og et samfunn. Med egne undersøkelser, dokumentasjon, arbeid over tid i et etisk vanskelig landskap har avisa avdekket mobbing og hvordan de ansvarlige ikke så og handlet. Det har rammet elever ved kommunens grunnskoler hardt.

Årets pris går til Østlendingen for Skoleskandalen i Stor-Elvdal.

I sakene om «Skoleskandalen i Stor-Elvdal» dokumenteres det hvordan mobbing på både barneskolen og ungdomsskolen har fått pågå over lang tid. Gjennom to historier med ti års mellomrom fortelles historiene om hvordan barn har hatt en særdeles utrygg skolehverdag.

Men journalistene har ikke stoppet der. De har gått grundig inn i sakene, hatt kildebredde, snakket med personene mobbingen har gått ut over og dokumentert at saken ikke er håndtert av ansvarlige. Dermed har det utrygge skolemiljøet kunnet fortsette.

Statsforvalteren tok opp igjen sakene, konkluderte med at skolene i liten grad så mobbing og at tiltakene de satte inn hadde liten effekt. Redaksjonen har på et nøkternt og saklig vis fulgt saken da den gikk frem og tilbake mellom statsforvalter og kommunen i flere omganger.

Østlendingen har måttet tåle påstander om svartmaling og negativitet av kommunen.

Men her har avisa oppfylt samfunnsoppdraget og stått på de svakes side, gjort egne undersøkelser og våget å gå inn i etisk minefelt.