Bård: «Telefonen min vibrerer: jeg er om en hud som hører lyden av tørrfor i matskåla, jeg skynder meg å tørke hendene på et kjøkkenhåndkle før jeg trekker telefonen opp av lomma, jeg legger den aldri fra meg nå. Jeg holder pusten og kikker rundt meg, lydene er som før, ungene i andre etasje, stillheten fra Ellen i stua. Det er henne, Kaia. Jeg smiler da jeg åpner bildet hun har sendt på Snap. Hun sitter på balkongen sin med en øl, ser i kameraet og lager en slags trutmunn, det er det Linnea kaller for pouting. Kaia har singlet, og brystet og armene hennes er lyse og myke i sola, det ser iskaldt ut. «Liten tur innom i morgen?» skriver hun, og jeg svarer at det er veldig mye å gjøre før konfirmasjonen, men at jeg skal prøve å få det til. Jeg må få det til, i morgen, jeg skjønner ikke hvordan, men det må gå på en eller annen måte. Så kommer det ikke flere meldinger.»

I denne boka her samles tre generasjoner til konfirmasjon. Vi møter Hanne som er slankeoperert og som kommer med sin nye kjæreste Julia. Hanne kjenner på mye sinne og utenforskap når hun kommer hjem. Menneskene i bygda kjenner henne nesten ikke igjen og hun føler et visst ubehag over hele situasjonen. Hun er også usikker på sitt forhold til Julia og det blir mye å håndtere for henne. Pål er bror og far til konfirmanten og han styrer forferdelig med at alt skal være perfekt til den stor dagen. Samtidig er han fast bestemt på å forlate sin lille familie bare konfirmasjonen er over. Han har truffet en annen og melder med henne på telefonen hele tiden. Så har vi konfirmanten som sliter med sitt. Hun er nettopp blitt forlatt av en god venninne og sykler rundt mens hun venter på at hun skal få kontakt med henne. Hun er dypt ulykkelig som bare en tenåring kan være. Og til slutt så er det bestefar Nils som svek dem alle når morens deres døde. Pål er fast bestemt på å ikke bli som sin far, men ender der allikevel.

Dette er nervepirrende familiegørr og det koker godt under overflaten når alle familiemedlemmene samles til konfirmasjon. Marie Aubert veksler hele tiden synsvinkel og gir et nyansert bilde av karakterene. Og dette er en nervepirrende fortelling om ensomhet, sorg og sinne i en familie på randen av kollaps. Den handler om søskensjalusi, kampen om foreldrenes gunst og om alminnelige ting som alminnelige familier kan kjenne seg igjen i. Hun skriver lett og men ikke søtladent eller med store overdrivelser. Hennes bruk av dialog gir karakterene liv og lar personene reflektere over egne liv underveis.