Jeg traff ham siste gang et par måneder før jul på Åsnes sykehjem. Han var den gamle, gode å se på, som alltid smilende og imøtekommende, men likevel sterkt preget av sykdommen. Odd var født 29.januar 1936 og døde 21.desember i fjor, nær 87 år gammel. Han fikk et aktivt og interessant liv og ga ofte uttrykk for hvor godt han hadde det, selv om det stundom kunne bli både hektisk og strevsomt.

Odd vokste opp på Hanshaug-moen, sammen med foreldrene og bror Ivar og senere bodde de på eiendommen Åsen, hvor de hadde både ku, griser og høner.

Tidlig måtte han ut i arbeidslivet å gjøre nytte for seg, blant annet som gårdsgutt og i tømmerkjøring. Han deltok også med skogsveianlegg og tømmerkjøring med hest og traktor. Da jeg sist snakket med ham var han tilbake i minnenes dal og kunne fortelle at han hadde det travelt med å bli ferdig med en tømmerakkord til jul.

I 1956 giftet han seg med Ellen, som han traff på en fest på Lindheim et par år tidligere.

Først bodde de på bedehuset i Skalbukilen, senere flyttet de til en gammel tømmerstue ved Kjellåsdammen.

En periode arbeidet han i Høljes med forberedelser til etablering av kraftverk der, og kjørte en tid lastebil for Nygård sag.

Ellen og Odd fikk fem barn; Wenche, Ola, Kari, Per Aina. I årenes løp er det blitt 10 barnebarn og 11 oldebarn.

I 1964 bygde familien eget hus på Skansen og der har de holdt til siden.

Med egen lastebil tok Odd en tid oppdrag med transport. I yngre dager hadde han jobbet sammen med sin far i skogen og hadde alltid sin lengt til skog og mark.

Ellen og Odd stilte alltid opp for Sønsterud skolemusikk, hvor alle fem ungene var med samtidig.

Den største og viktigste stillingen i hans liv ble kanskje de siste 20 årene før han pensjonerte seg, sekretærjobben i Fellesforbundet. Det ble mange reiser rundt om i landet og mye arbeid for fagforeningen Skog og Land, hvor han blant annet deltok i konfliktløsninger mellom arbeids-takere og arbeidsgivere. Selv når han var hjemme i helgene og egentlig hadde fri, var det mange lokale skogs- og landarbeidere som søkte hans råd og hjelp.

Odd elsket friluftslivet og trivdes å være på hytta i Haltorpet, som familien bygde for noen tiår siden.

Odd var en ihuga elgjeger og jaktet på kommunens grunn i Haukåsen og Tyskeberget.

I hele sitt liv var han politisk interessert og glemte aldri klassesamfunnet han hadde vokst opp i. Som aktiv sosialdemokrat var han også en periode medlem i Åsnes kommunestyre.

Innenfor politikken var han spesielt opptatt av kulturen og det var han som sto bak kulturdagene ved Haldammen på slutten av 1990-tallet, som ble arrangert i regi av Øvre Solør AOF, hvor både Ellen og Odd var svært aktive.

Det var også Odd Nymoen som foreslo å reise en minnebauta over Martin Vestlien i Tyskeberget, et arbeid som ble utført på dugnad.

Det sies om Odd at han var glad i unger og han var glad i dyr og blommer og han likte å hjelpe til hos ungene sine med praktisk innsats. Han ga også andre en hjelpende hånd og var

preget av høy rettferdighetssans. Forskjellsbehandling var det verste han visste, uansett hvor hen det skjedde.

I forsamlingen tok Odd ordet da han syntes det var nødvendig og hadde noe på hjertet og veltalende kunne han være. Den gode replikken lå heller ikke langt unna.

I pensjonisttilværelsen trivdes han å drive med veden, han både hogg, kappet og puttet i sekk og bidro på den måten og mange var det som kjøpte det av ham gjennom årene.

Da Odd ble rammet var Alzheimers, stilte Ellen trofast opp for ektemannen og takket være hennes omsorg kunne han bli boende hjemme selv etter av sykdommen tok alvorlig tak i ham.

Avdøde bodde på sykehjemmet det siste året, hvor han fikk gode pleie og omsorg inntil han døde fredfullt like før høytiden satte inn.

En stor skare av slekt og venner fulgte Odd til graven ved Gjesåsen kirke 30.desember og ved minnesamværet i Skansen grendehus etterpå. I kirken var det solosang ved Jan Kristian Nymoen, og Else Hanna Tendø forrettet.

Vi lyser fred over hans minne. (Disse minneordene er for en stor del bygget på de faktiske opplysninger som kom fram i prestens tale)