Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) mandag morgen viser at prisene i foregående måned steg med 1.4 prosent. De seneste tolv månedene er prisoppgangen på 6,9 prosent. Matvareprisene er nå opp 12 prosent på årsbasis.

Det betyr for en typisk familie med to barn 1300–1400 kroner mer i måneden i økte matvareutgifter.

Matprisene pleier å gå litt ned fra august til september, men i år var de uendret. Det gjør at tolvmånedersveksten i matprisene gikk opp fra 10,1 prosent i august til 11,9 prosent i september.

Høyeste på 40 år

Vi må ifølge SSB tilbake til starten av 1980-tallet for å finne tilsvarende prisvekst på mat.

Nordea Markets skriver at inflasjonen har nådd et nytt toppunkt. Det øker sannsynligheten for en ny renteheving i november på 0,50 prosentpoeng. Dagens tall betyr at Norges Bank er langt fra ferdige med å heve renten. Meglerhuset ser for seg en topp neste år på 3,25 prosent.

I september var det spesielt prisene på klær og skotøy og møbler som økte mye. Den underliggende prisveksten – kjerneinflasjonen (se nederst) – er fra september 2021 til september 2022 på 5,3 prosent etter en økning på 1 prosent i foregående måned.

– Prisveksten fortsetter å være høy og øker igjen etter en viss nedgang i august. Vi må tilbake til juni 1988 for å finne høyere tolvmånedersvekst, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Og, hadde det ikke vært for strømstøtteordningen, ville den totale prisveksten i september ha vært på hele 9,9 prosent. Reelt sett nærmer vi også altså en tosifret prisvekst. Da snakker vi om vekstnivåer for 40 år siden (11,3 prosent i 1982).

Fare for renteøkninger

Handelsbanken skriver i en kort kommentar at de fortsatt holder på en renteøkning i november på 0,25 prosentpoeng, men åpner for det dobbelte. Ledighetstallene mot slutten av måneden vil avgjøre konklusjonen.

Norges Bank ventet i sin seneste pengepolitiske rapport en total prisvekst i september på 6 prosent og en vekst i den underliggende inflasjonen på 5 prosent. DNB Markets spådde på morgenen at samlet inflasjon øker til 6,6 prosent i september og som Norges Bank at kjerneinflasjonen har økt til 5 prosent.

– Dette er veldig høye tall. Prisveksten uten energivarer har økt måned for måned det siste halvåret, og nå øker den ytterligere fra et allerede høyt nivå, sier Kristiansen.

SSB har målt kjerneinflasjon siden 20021, og det er aldri målt høyere vekst for den underliggende prisstigningen.

– De fleste varer og tjenester går opp i pris, og mange av de går i tillegg opp mer enn før. Det er uvanlig få varer og tjenester som går ned i pris og demper prisveksten, sier Espen Kristiansen.

Økte husleier

Husleie er en viktig del av konsumprisindeksen. den brukes til å måle utviklingen i bokostnadene også for de som eier sin egen bolig. Mange leietakere får regulert husleien for neste år med utgangspunkt i hva prisene stiger med mot slutten av året.

Tolvmånedersendringen i betalt husleie har gått gradvis opp fra i underkant av 1,5 prosent for ett år siden til 2,5 prosent i september.

Fra august til september steg prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 10,5 prosent. Prisene var med dette 16,7 prosent høyere i september i år sammenlignet med september i fjor. Prisene på drivstoff og smøremidler er hele 32,9 prosent høyere i september 2022 enn i september 2021.

Fjerner vi støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i elavgiften fra beregningene, ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært i underkant av 93 prosent.

Skyhøyt

I august steg prisene med 6,5 prosent de seneste tolv månedene, mens kjerneinflasjonen var opp 4,7 prosent. Uten strømstøtten ville prisveksten ha vært på 9 prosent.

Inflasjon måles gjerne ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI). Den viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes som et mål på den underliggende utviklingen i konsumprisene. Det er den prisveksten som Norges Bank styrer sin rentepolitikk etter. For tiden er prisveksten langt over målet på 2 prosent, som øker faren for flere rentehevinger.