Synnøve Bakke ble stedt til hvile på Åsnes kirkegård fredag 2.desember i nærvær av en stor sørgeskare av slekt, venner og kjente. I minnesamværet på Victoria Hotell etter begravelsen, var det fullt hus. Vikarprest Thomas Midtsund forrettet og det var vakker solosang ved Hege Cesilie Mobakk.

Synnøve var født 5.november 1944 og ble altså 78 år gammel. De siste syv årene har hun vært delvis syk og de to siste årene pleiepasient. Siden i sommer var hun fast på sykehjemmet.

Synnøve var født på småbruket Tasigtil i Hof og flyttet tre år gammel med sine foreldre Anna og Petter Tasigtil og sin to år eldre søster Aud, til Flisa, og der har hun bodd siden. Familien skiftet navn til Kjølstad, etter deres nye bosted i Gamleveien, men før den tid hadde broren Per kommet til verden.

Allerede i sin barndom viste Synnøve mye tiltakslyst, hun var arbeidsvillig og hjalp ofte sin mor i husarbeidet. Hun hadde stor arbeidsglede, og plystret når hun jobbet.

Senere var hun med sin far bak disken på Haslemo Kooperative Handel i sommerferiene. Selv om hun var beskjeden av natur, likte hun å møte andre mennesker.

Hun gikk folkeskolen på Flisa og tok realskol-eksamen sammen sted. I denne perioden fikk hun gode venner hun hadde jevnlig kontakt med gjennom hele livet. Hun satte stor pris på treffe dem.

Høsten 1962 reiste hun til Oslo og jobbet som pleiemedhjelper på Kvinneklinikken i Josefinesgate. Hun trivdes veldig godt i jobben og fikk anbefalinger om å utdanne seg innen barneomsorgen. Slik gikk det ikke. Høsten etter flyttet hun sammen med sin kommende ektemann Hans-Didrik til Konsvinger, og fikk jobb i forsvaret på Kongsvinger festning som kontorhjelp.

Synnøve og Hans giftet seg i Åsnes kirke 5. september 1964.

Den første av jentene, Anne-Mette, kom året etter, så fulgte Kari- Britt i 1967 og Inger- Johanne i 1970. Allerede i 1967 kunne familien flytte inn i sitt nybygde hjem i Toverudsvegen på Sundmoen. Her har familien bodd siden.

Familielivet var preget av høy aktivitet.

Hun rakk det meste. Hus og hjem hegnet hun om med hele sin kraft fordi det var det kjæreste hun eide. Ungene kom sjelden hjem til låst dør, og maten sto alltid klar på bordet. Mamma var alltid smilende og i godt humør, slik hun også møtte andre mennesker på sin vei.

Mye arbeid hjemme med hus og unger hindret henne ikke i å delta aktivt i foreningslivet. Hun var med i sanitetsforeningen helt fra unge år, og var styrets leder i mer enn en tiårsperiode. Det var hun som blant annet tok initiativet til stiftelsen av Åsnes Pensjonistforening. I 2019 hadde hun ikke lenger krefter til å lede foreningen og gikk av som formann, samtidig som hun ble utnevnt til æresmedlem. Det satte hun høyt.

Etter hvert kom det seks barnebarn og mormor var veldig stolt av dem alle sammen. Det ble brukt mye tid på Viu til å snakke om - og med barn og barnebarn. Facetime er en super oppfinnelse – nesten som å være i samme rom. Det førte oss tettere sammen, til tross for avstand.

Skole og utdanning var viktig for mamma, hun var opptatt av at vi tre jentene skulle få god utdannelse og gode jobber. Nå er barnebarna godt i gang og det er ikke få eksamener som gjennomføres. Alltid når vi snakket sammen, så hadde mormor en litt streng beskjed: – Skula først!

Søm og håndarbeid var hennes store lidenskap. Det er ikke få plagg som har vokst fram under hennes hender. Vi jentene husker godt lille juleaften og sent 16. mai hvor det var hektisk aktivitet på sy-rommet.

Mange møtte Synnøve i forretningen «Sy Selv», som hun etablerte i Kaffegata i 1982. Hun solgte stoffer og sysaker, symaskiner, broderier og barneklær.

Hun fikk etter hvert mange kunder, ikke bare fra egen kommune, men også fra nabobygdene. De syntes det var koselig å møte den blide damen bak disken, som gjorde sitt ytterste for at de skulle gjøre en fornuftig og god handel.

Etter 22 år solgte hun den populære forretningen.

Høsten 2015 ble mamma Synnøve alvorlig syk, og det var et under at hun overlevde og kom hjem etter nesten tre måneder på sykehus. Hun hadde flere fine år etter det, men for omtrent tre år siden begynte senskadene å bli mer plagsomme og mer synlige. Etter hvert ble det behov for mer omsorg og pleie.

Synnøve var tilsynelatende i brukbar form helt inntil den siste uken. 5.november feiret vi hennes 78 årsdag på Viu, noe hun satte stor pris på.

Mamma var sterk og levde lenge på overtid med sine mange sykdommer.

Overgangen foregikk stille og rolig, helt i tråd med Synnøves måte å være på. Vi nærmeste var med henne.

Vår umistelige mamma var familiens naturlige overhode og midtpunkt, en trygg og kjærlig mor, som alltid sto klar til å hjelpe oss.

Vi vil alltid huske mamma og mormor som omsorgsfull og oppofrende, hun som alltid gjorde sitt ytterste for at familien skulle ha det bra.

Nå er hun borte, men alle de gode minnene vil leve videre. Hun vil for alltid ha den største plassen i vårt hjerte. Takk, Synnøve, mamma, mormor for alt du var for oss! Vi vil aldri glemme deg! Fred være med ditt minne.