(Nettavisen): Voldsomme protester til tross.
Onsdag ble det klart at skoler på seks steder i Innlandet legges ned.
Tårene trillet i Lom.
På Solør videregående skole sin avdeling på Flisa var elevene skuffet, men ikke overrasket.
– Vi så det på ansiktsuttrykket til Breen tirsdag at han hadde bestemt seg. Det er tragisk at demokratiet skal fungere slik at det er noen få mektige mennesker som bestemmer og at vi ungene ikke er hørt, sier Astrid Jacobsen og Eira Olsen Gjerdrum.
Her får de beskjeden: – Vi nekter å gi opp
Stort problem
Saken om nedleggelser i Innlandet har ført til et større fokus på fremtidig skolestruktur.
Årsaken som ble løftet frem i Innlandet er enkel: Fylket sier de allerede har 3500 færre elever i dag enn for et tiår siden, og at det skal bli ytterligere 3000 færre frem til 2038.
Dette er ikke en unik utvikling.
Det er et problem som nesten hele landet står overfor, og som på en eller annen måte vil påvirke landets 419 videregående skoler, viser disse tallene fra SSB:
Vi føder ikke nok barn
Når norske kvinner i gjennomsnitt
Når SSB regner på hvor mange vi blir i fremtiden, antar de at vi fremover vil få flere barn igjen, men ikke nok til å opprettholde antallet unge.
Det slår direkte ut på hvor mange som kommer til å gå på skole i fremtiden.
SSB tror at personer i alderen 16-19 år, som er normal alder for videregående skole, vil falle med 41.000 personer i perioden 2027-2042. Det er nærmere 3000 færre personer per år.
I praksis telles da et årskull for mye, og ikke alle går tre år på videregående.
30.000 færre på videregående
Vi må derfor trekke fra
Da sitter vi igjen med nær 29.000 færre elever i 2042 enn 2027.
Ifølge Utdanningsdirektoratet er det i gjennomsnitt 444 elever per videregående skole.
Det betyr at fallet i antall videregående elever kunne gitt grunnlag for å drive over 60 gjennomsnittlige videregående skoler.
Det utfordrende er selvsagt at veldig mange lokalsamfunn bare har én skole å forholde seg til.
På fagspråket kalles det «heltallsproblematikk». Du kan ikke kutte 20 prosent av hver enkelt skole.
Nettavisen har vært i kontakt med SSB for å høre om de ønsker å kommentere utviklingen, men de sier at de ønsker å la sine framskrivninger tale for seg selv.
– Vil kreve store omstillinger i kommunene
– Det er svært usannsynlig at skolestrukturen om 10-15 år er lik dagens struktur. Det skyldes både økonomi, befolkningsutvikling og mangel på arbeidskraft, sier Helge Eide direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS.
Han mener vi må ha realistiske økonomiske forventninger til inntektsveksten i kommunene og fylkeskommunene over tid. I tillegg vil kampen om arbeidskraft og kompetanse skjerpe kravene til effektiv organisering av læringsressursene, hevder han.
Eide tror befolkningsutviklingen med færre unge og flere eldre vil kreve store omstillinger i kommunene.
– Da er det viktig at kommunene har god dialog med innbyggerne og lokalsamfunnet.
Et problem i hele landet
SSB tror samtlige fylker vil ha færre personer i denne aldersgruppen i 2042 enn i dag.
I grafikken under kan du sjekke befolkningsutviklingen i alle kommunene.
Forventer under 10 elever totalt
På formannskapsmøtet i Trysil forrige uke vedtok kommunen å legge ned Vestre Trysil skole.
Den endelige avgjørelsen faller i kommunestyret neste uke.
Nærmer seg nedleggelse av grendeskolen
En fullverdig barneskole som i år kun har 15 elever, er budsjettert til fire millioner kroner.
– Skolen er for liten til å være forsvarlig å drive. Vi har klasser som kun har en eller to elever, sier varaordfører i Trysil Bjarte Wigdel (H).
Skolen har halvert elevantallet på fire år og har forventet nedgang til under 10 elever, fordelt på de syv trinnene.
Varaordføreren mener bedre samarbeid mellom kommunene trengs for å opprettholde kommunene på økonomisk forsvarlig vis.
– Hvis fem nærliggende kommuner bare har råd til én og en halv skole hver, vil det resultere i kun fem skoler. Men hvis disse kommunene ser på sine ressurser samlet, kunne de hatt råd til seks eller syv skoler totalt.
Wigdel presiserer at Høyre mener det er bedre for barn å gå på en skole som er større enn Vestre Trysil skole.
– Så økonomi er ikke den drivende faktoren.
Erna Solberg: Dette er bare starten
Høyre-leder Erna Solberg forsvarer avgjørelsen til fylkestinget i Innlandet.
– Noen ganger må politikere ta tøffe, men nødvendige, beslutninger. Selv om det er upopulært. Hvis ikke er det ingen som styrer, og da vil på sikt alle tape, sier Høyre-lederen til VG.
Den tidligere statsministeren mener at man kan komme til å se flere nedleggelser fremover.
– Når demografien og befolkningen endrer seg, må det få konsekvenser, sier Solberg.