Tove Braathen er en forfatter som skriver gode bøker om vanlige folk og med vanlige folks utfordringer og liv. I denne boka møter vi fire venninner i 60-års alderen som har holdt sammen siden de tidligste skoledagene. Hovedpersonen er Lillian, en familieterapeut som har flyttet fra sin ektemann Kolbjørn som hun har vært gift med i nesten 40 år.
Hun kaller det en prøveseparasjon fordi han er så dønn kjedelig, mens Kolbjørn rister på hodet. Vi møter også de tre andre venninnene, kunstneren Rita og Liss som lever med sin Fredrik og har 4 barn med ditto barnebarn. Til slutt er det Rose som flyttet til Malaga for mange år siden og som de andre har besøkt hvert år. Rose flytter nå hjem til Norge og har dårlig med penger og Nav har foreløpig lite å bidra med all den tid hun har bodd utenlands så mange år.
Enden på visa blir at Lillian inviterer Rose til å bo på sofaen i hennes lille toroms. Dette blir vanskelig, for Rose tar seg til rette og tar innmari mye plass. Da Rose etter hvert finner ut at Kolbjørn trenger hennes hjelpende hånd før jul og dessuten har mye bedre plass enn Lillian, så blir det litt mye for Lillian. Hun savner huset sitt og ser med forskrekkelse at Rose ordner opp med julepynt og vask og tar seg til rette med Lillians og Kolbjørns sine omgangsvenner i gata og som Lillian savner. Det ligger liksom mellom linjene at Lillian egentlig angrer på hele greia og julen gjør noe med oss alle.
Boka er lun og humoristisk og det er ikke mye action i den, men samtidig er den absolutt leseverdig og en behøver ikke være seksti for å lese denne. Det er mye gjenkjennelsesfaktorer i denne boka som passer for de som er yngre også.