Det er graven til Rufus Lin står ved, hun har måtte ta farvel med sin alle beste venn – én gråsidemus. Det meste av tiden står hun der, foran korset hun selv har spikket, og savner han. Midt i alt dette oppdager hun noe rart; rosebusken er dekket av frost selv i regnvær, klokken tikker for langsomt, og en underlig nøkkel dukker opp. Nøkkelen passer inn i en sprekk i kjelleren, og åpner porten til en annen verden. Til Sylver, hjemmet til alle dyrene som har elsket et barn, og som har blitt revet vekk fra dem.
«Kom til oss, Vindeltorn. Blod er din dåp. Åpne den kalde port. Du er vårt håp.»
Lin forstår ikke at det er hun som har blitt valgt som Vindeltornen, hun er ikke en heltinne. Men Sylver trenger henne for å finne Vinterprinsen, og for å redde denne magiske verdenen. Rufus trenger henne. I en verden dekket av snø, og en søken etter et barn av frosten, passer denne boka godt å lese for å komme inn i vinterstemningen. Dette er en varm og vakker bok, med et spennende eventyr.